Hestesport og mote
Hestesport har rykte på seg for å være litt snobbete. Jeg har aldri helt forstått hvorfor, men nå, etter helgens strabaser, er jeg tilbøyelig til å være enig.
La meg starte med å gi deg litt bakgrunn. Jeg var på rideleir med datteren min og venninnen hennes, Annie. De er to hestegale trettenåringer som i likhet med meg selv i den alderen tilbringer mesteparten av de våkne timene i stallen. Vi kommer fra en liten bygd utenfor Karlshamn i Blekinge og har vår egen lille gård og et par hester og ponnier. Mannen min er skogbonde og jeg er lærer. Vi er med andre ord ganske vanlige typer. Det synes vi i alle fall selv. Vi kalles også Svensson til etternavn.
Å gå på rideleir var en stor ting for jentene, spesielt siden leiren ble ledet av en av Sveriges beste trenere som nettopp hadde vært med og vunnet OL-gull i Tokyo. De hadde solgt juleblader og spart i nesten to år for å finansiere det hele. Både jeg og mannen min var veldig stolte av dette, driftige jenter syntes vi. Dette sa jeg til de andre mødrene på leiren da vi satt og så på elevene den første dagen. Jeg fikk ikke helt den samme reaksjonen som jeg fikk da jeg fortalte juleavishistorien til mine kolleger og venner. Mødrene på rideskolen så bare litt forskende på meg. Da skjønte jeg ikke hvorfor, men det ble fort klart; alle foreldrene var rike. I ettertid tror jeg at jeg burde ha forstått dette. Måten de oppførte seg, snakket og klærne de hadde på vitnet om at disse kvinnene i det minste kunne betale for seg selv. Uhip, det mest eksklusive rideklærmerket, ble båret av iprincip all og var den vanlige kleskoden. Alle greiene til hestene som de rike barna også hadde vist seg å være
av høyeste kvalitet. Ridedekken, støvler, tøyler, designermerker. Bare tanken på den totale verdien av alle ting i stallen er svimlende.
I ettertid burde jeg egentlig umiddelbart ha forstått at disse «ridemødrene» ikke var som de hjemme i Mörrum. Men de var de små i sammenhengen. Det verste var at barna var litt bortskjemte og tydeligvis snobbete. De var direkte frekke mot jentene mine som umiddelbart skilte seg ut i sine fargerike rideklær.